HØYHUS på Findustomta?

En guide til framtidsverksteder

[Finnmark Fylkeskommunes beskrivelse av metoden]

*******************

Om framtidsverksteder

Modellen vi bygger på er utviklet av Sissel Fredriksen ved Høgskolen i Finnmark (HiF) og Sigrid Skålnes ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Modellen ble utviklet på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune i forbindelse med at fylkeskommunen ble valgt av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) til å være pilotfylke for integrering av kjønns- og livsfaseperspektiv i det regionale utviklingsarbeidet i årene 2002 og 2003.

I løpet av denne perioden ble metoden utviklet og testet i tre Finnmarkskommuner (Vardø, Hammerfest og Kautokeino).

Et framtidsverksted er en metode...

• som setter innbyggerne i sentrum

• som engasjerer innbyggerne i forming av framtidas kommune

• som utfordrer kreativiteten

• som kan strukturere samfunns- og næringsutviklingsprosjekter

• som går løpet helt ut - fra visjon til praktisk handling

Altså en demokratisk og kreativ prosess hvor innbyggerne er aktivt med på å skape framtidas kommune. Metoden tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer, ønsker og behov. Metoden forutsetter at deltakerne er aktive og at de ser på hverandre som likeverdige samtalepartnere. Det er et grunnprinsipp at alles stemmer skal bli hørt, og tatt hensyn til. Den opprinnelige metoden er utviklet av Robert Jungk (Jungk og Müllert 1989), men er siden utviklet og tilrettelagt for forskjellige behov.

I dette heftet bruker vi gjennomføring av verksted i regi av en kommune og med kommunes innbyggere som deltakere som eksempel. Det var også slike verksted vi gjennomførte som et ledd i den nevnte pilotperioden. Metoden er svært lett å tilpasse og bruke også i andre sammenhenger. F. eks ved organisasjonsendringer på arbeidsplassen eller i mer avgrensede samfunnsutviklings- og næringsutviklingsprosjekter.

Verkstedets fire etapper
Verkstedet går over to dager og er bygget opp rundt fire etapper. Det er hele tiden veksling mellom gruppearbeider og presentasjoner av gruppenes resultater i plenum. Hver gruppe får et eget grupperom og arbeidsredskapene de skal bruke er flipoverblokker og tusjer. I plenumsrommet blir resultatene av gruppenes arbeider fortløpende hengt opp på veggene etter hver presentasjon.

Visjonsetappen

I visjonsetappen skal deltakerne først skrive ned sine egne "dagboknotater" om hvilke visjoner og drømmer de har for sine egne liv 5-10 år fram i tid. De skal særlig tenke på om bostedet har noen betydning for mulighetene til å få oppfylt drømmene og visjonene. Disse dagboknotatene skal ikke presenteres i plenum, men danne et personlig bakteppe for den videre jobbinga, og hjelpe deltakerne å komme inn i prosessen med å fantasere. Deretter går deltakerne til det første gruppearbeidet som er en refleksjons- og drømmedugnad om det gode bosted. Resultatet av dette gruppearbeidet skal være en beskrivelse på maks sju punkter over trekk gode bosteder må ha og maks tre trekk gode bosteder ikke må ha.

Orienteringsetappen

I orienteringsetappen skal gruppene ved hjelp av SWOT-metode beskrive sterke og svake sider ved kommunen slik den er i dag og komme fram til hvilke muligheter og trusler de ser for seg i framtiden, i forhold til å skape en kommune i tråd med gruppas ideer om "det gode bosted". Hver gruppe må bli enige om inntil fem sterke og fem svake sider samt inntil fem muligheter og fem trusler.

(SWOT er engelsk og forkortelse for strength/styrker (S) , weakness/svakheter(W), oppurtuninties/muligheter (O) og threats/trusler (T) )

Strategietappen

I strategietappen skal hver gruppe komme fram til tre til fem innsatsområder hvor de mener det må satses de kommende årene for å gjøre kommunen til et attraktivt bosted. Tilknyttet hvert innsatsområde skulle gruppene foreslå konkrete strategier og tiltak. Når alle gruppene hadde presentert sine bidrag skulle hele verkstedet i plenum prioritere innsatsområder og tiltak. Målet var å til slutt ende opp med inntil tre konkrete tiltak på hvert av maksimalt fire innsatsområder. Sluttresultatet skulle ha karakter av et gjennomførbart handlingsprogram.

Oppfølgingsetappen

Siste etappe er oppfølgingsetappen . Før deltakerne går hver til sitt etter to intensive verksteddager må man ha blitt enige om hvem som gjør hva, og når ting skal gjøres for å realisere handlingsprogrammet. I denne etappen har kommunegruppa et særskilt ansvar. Det anbefales å inngå forpliktende avtaler i form av partnerskapskontrakter eller lignende.

Litt om kommunegruppas rolle

Hovedoppgavene for kommunegruppa er:

å utforme en rapport fra fremtidsverkstedet
å legge fram en skisse til hvordan kommunen vil kunne følge opp verkstedet.

Videre innebærer opplegget for fremtidsverkstedet at Kommunegruppa gjennomfører de samme gruppearbeidene etc som de andre gruppene, men har først og fremst en kommenterende rolle under plenumspresentasjonene. Kommunegruppa sitter ved et eget bord bak deltakerne som sitter i hesteskoform . Kommunegruppa skal ikke påvirke eller legge føringer på arbeidet i innbyggergruppene. Kommunegruppas fremste oppgave er å møysommelig registrere/notere alt som presenteres fra gruppene, lage rapport fra verkstedet, og sist men ikke minst sørge for at det som kommer ut av verkstedene blir forankret i det kommunale systemet, planprosesser etc.

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING AV ET FRAMTIDSVERKSTED

I de tilfeller der verkstedets formål er rettet inn mot kommunal planlegging eller lignende anbefales det at det rekrutteres ca. 20 deltakere, 5 unge kvinner, 5 unge menn, 5 voksne kvinner, 5 voksne menn. Disse utgjør faste grupper som jobber sammen gjennom hele verkstedet.

Deltakerne bør ha ulik utdanningsbakgrunn, ulik tilknytning til arbeidsmarkedet og ulik familiesituasjon. Det bør være tilflyttere og "innfødte" og ulike geografisk områder i kommunen bør være representert. Selv om det er umulig å oppnå representativitet i forhold til befolkningen bør deltakerne gjenspeile befolkningen på en god måte.

Under rekrutteringen er det viktig å tenke på at en av hensiktene med metoden er få i tale og å høre stemmene til de som ikke ytrer seg så høyt i den offentlige debatten til vanlig.

I tillegg til disse fire gruppene av innbyggere bør kommunen være representert med en egen gruppe bestående av både politikere og byråkrater fra et såpass høyt nivå at de har beslutningsmakt og mulighet til å forplikte seg i forhold til ansvar for oppfølging.

I god tid før verkstedet må det:

Velges tid og sted for gjennomføring av verkstedet.
Velges prosessledere (bør være 2 stk. fordi at det er vanskelig å oppsummere og veilede samtidig som man fikler med flipoverark og tapebiter...)
Rekrutteres deltakere
Velges en sekretær
Sendes ut informasjon til deltakerne om verkstedet

Rett i forkant av verkstedet må det:

Handles inn nødvendig utstyr

Flipover-blokker
Tusjer i mange farger
Markeringstape (fordi at denne fester på alle underlag)
Mineralvann, frukt, sjokolade, kaffe, te etc (for å holde humøret og blodsukkeret oppe gjennom hele verkstedet)

Under verkstedet:

Dag 1:

Vi begynner med en kort introduksjon til metoden og beskrivelse av de ulike fasene samt en runde der deltakerne får presentere seg si litt om hvilke forventninger de har til verkstedet.

VISJONSETAPPEN

Hver deltaker bruker 10 minutter til å skrive ned noen "dagboknotater". Hvor er jeg, hva gjør jeg om 5/10 år. Hvordan ønsker jeg å ha det ifht arbeidsliv, utdanning, familie, bomiljø, vennenettverk, fritid osv...Har bostedet noen betydning for hvilket liv jeg kan leve?

Dette gjør vi for at hver enkelt skal danne seg et bakteppe for den videre jobbinga, og komme inn i prosessen med å fantasere.

Refleksjons- og drømmedugnad om det gode bosted (i gruppa). Skal ikke være knyttet til stedet man bor på nå, men helt fritt. Hva kjennetegner det gode bosted. To elementer: Hvilke trekk skal et godt bosted ha, hvilke trekk skal et godt bosted ikke ha. Gruppene skulle komme fram til maks sju hovedtemaområder for +sider og tre hovedtemaområder for -sider.

ORIENTERINGSETAPPEN

Todelt:

Her- og nå-dugnad . Gruppa skal beskrive sterke og svake sider ved kommunen slik den er i dag. Hver gruppe må bli enige om inntil fem sterke og fem svake sider
Utfordringsdugnad. Gruppa skal komme fram til hvilke muligheter og trusler de ser for seg i framtiden, i forhold til å skape en kommune i tråd med gruppas ideer om "det gode bosted".

Dag 2:

• STRATEGIETAPPEN

Hvilke hovedområder må forbedres de nærmeste årene dersom det skal bli bedre å bo i kommunen

Del 1: Prioritering av innsatsområder. Hver gruppe drøfter og kommer fram til 3-5 innsatsområder som det bør jobbes med de nærmeste årene for å gjøre kommunen til et attraktivt bosted. Inntil 3 konkrete tiltak kan konkretiseres i tilknytning til hvert innsatsområde

Del 2: Prioritering av innsatsområder og tiltak i gruppene

Etter at alle gruppene har presentert sine innsatsområder og tiltak går gruppene hvert til sitt for å prioritere blant alle de foreslåtte innsatsområder og tiltak.

Del 3: Prioritering av innsatsområder og tiltak i plenum

Etter at alle gruppene har presenteret sine forslag er det tid for å prioritere i felleskap. Resultatet skal bli max. 4 innsatsområder med tilhørende 3 tiltak.

OPPFØLGINGSFASEN:

Hvem gjør hva, når og hvordan for å realisere handlingsprogrammet, dvs anbefalingene fra framtidsverkstedet. Om kommunegruppa med politikere og byråkrater har holdt seg i ro tidligere så skal de på banen her! Alle gruppene kommer med forslag til hvordan verkstedet kan følges opp, men kommunegruppa har et særskilt ansvar for å legge fram forslag til hvordan til oppfølgingen kan forankres på en skikkelig måte.

Om prosessledelse

Prosesslederens viktigste oppgave er å lose deltakerne gjennom framtidsreisen uten for mye innblanding. Prosesslederen kan gjerne ta en runde og høre på diskusjonene i gruppene, men kun bryte inn dersom det viser seg at noen er veldig dominerende i gruppa, noen ikke slipper til med innspill eller det viser seg at noen kritiserer andres innspill.

I et framtidsverksted er det en absolutt hovedregel at man ikke møter andres innspill med et "nei, det er ikke mulig", "det er det dummeste jeg har hørt" eller lignende". Særlig i verkstedets tidlige faser er dette viktig.

Mellom hver sekvens er det framlegging i plenum. Her styrer prosesslederen tiden, slik at alle får like god tid og det blir tid spørsmål og oppklaringer til hver gruppes fremlegging. "Assistenten" henger opp flipoverarkene på veggene i fellesrommet etter hvert.

Prosessleder skal ikke være sekretær for verkstedet. Dette ansvaret er det viktig at en fra "kommunegruppa" tar. Dette bør være avklart på forhånd.

[Last ned utskriftsversjon (word)]