Innklaging fra Tor Ivar Heggelund:
Klage på saksbehandlingsfeil
ved reguleringsplan for "Findustomta" i Hammerfest Kommune
Hammerfest Kommune har 9/2-06 vedtatt en reguleringsplan for byens mest sentrale tomteområde, nemlig den såkalte "Findustomta". Området har i reguleringsplanen fått navnet Strandparken.
Både som nåværende nabo og som potensiell beboer i det nye "Strandparken" har jeg fulgt behandlingen av reguleringsplanen nøye. Med stigende uro har jeg sett at man innskrenker uteområder og lekeområder for barn. Det er riktignok hevdet at området ikke i første omgang er tenkt for barnefamilier, men jeg kan ikke finne dette nedfelt i reguleringsplanen. Av den grunn må vi påregne at det også vil flytte barnefamiler, til Strandparken. Likeledes kan man forutsette ar det vil bo både onkler, tanter , besteforeldre og oldeforeldre som vil ha behov for områder for barn innen reguleringsområdet. Dette har med livsløpsstandard og livskvalitet å gjøre. Jeg har allerede signalisert min uenighet i de valg som er gjort på et tidligere tidspunkt, men som privatperson har jeg kun mulighet til å klage på et vedtak.
Reguleringsplanen skulle egentlig vedtas i kommunestyret 15.12.05,men sluttbehandlingen ble utsatt til 09.02.06 etter innbyggernes krav om mer informasjon." Reguleringsplanen ble da med få endringer vedtatt. Tomta skal bebygges med opp til 250 leiligheter og store næringsarealer.
I planprosessen kreves det i henhold til planveilederen for utbygging at det skal oppnevnes en "barnerepresentant" for planarbeidet:
"Det pekes her på viktigheten av at "barnerepresentanten" i § 9-1 er med i den kommunale planprosessen. I motsatt fall kan det føre til ugyldige planvedtak, jf. forvaltningslovens § 41. Manglende deltakelse fra "barnerepresentanten" kan også føre til innsigelse til planen."
Hammerfest kommunes "barnerepresentanter" er Wanja Balstad med Grete Nissen som vararepresentant. Wanja Balstad har etter eget utsagn meldt forfall til møtene, uten at vararepresentant Grete Nissen er blitt innkalt.
Det er flere områder en aktiv barnerepresentant burde vært hørt, for eksempel :
• MUA. Det er betenkelig at ikke kommunen under sitt arbeide har angitt et MUA (Minste UteoppholdsAreal) som er et areal inkludert lekeareal. Dette bør etter forskriftene oppgis i antall m2 pr. bolig. (Se tekniske forskrifter §3.3). I og med at dette ikke er oppgitt, har ikke barnerepresentanten noe styringsredskap for størrelse av areal tilrettelagt for barn/ungdom. Når dette mangler, vil utformingen av reguleringsplanen være under press fra utbyggere som fritt kan utnytte tomten uten hensyn til barn og unges behov for tilpasning i nærmiljøet.
• Uteområdenes størrelse. Finnmark Fylkeskommune påpekte i sin kommentar til reguleringsplanen at uteområdene var små og av begrenset kvalitet pga. lysforhold. Det er verd å merke seg at etter at Fylkeskommunen påpeker dette er reguleringsplane endret slik at lamellbyggene er utvidet med 2 meter i bredden og har tillatt verandautbygg i tillegg til denne bredden slik at størrelsen på uteområdene blir mindre enn det fylkeskommunen påpekte allerede var i minste laget. Nå er i tillegg den nordøstre innkjøringen til området flyttet slik at det er oppstått et nytt område der veien opprinnelig var planlagt. Kan dette utnyttes til lekeområde ?
• Uteområdenes lysforhold. Etter at Fylkeskommunen hadde uttalt seg ble det også tillatt å forlenge lamellblokkene utover mot kaiområdet med inntil 5 m. I tillegg til at dette kan skape dårligere vindforhold (se kommunens saksutredning) vil det forverre allerede dårlige lysforhold ytterligere. Med disse forlengelsene vil det ikke være mulig at sollyset kan nå 25% av arealet kl 15.00 sommertid. (se vedlagte lyskart) Ut fra dette kan ikke de planlagte utearealene imøtekomme de rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesse i planlegging (RPR BU) (se s. 142-143 i Barnerepresentantens faktamappe). Samme sted påpekes det at det bør være 25 m 2 grøntareal pr. boligenhet.
Det påpekes dessuten fra Fylkeskommunen at lekeplasser på takterrasser er en dårlig ide.
4. Skolevei. Reguleringsplanen gir ingen føringer eller løsninger for hvordan barns eventuelle skolevei skal organiseres. Man beholder den smale veibredden og skaffer ingen parkerings-/buffersone mot den stadig økende trafikken i Strandgata. Siden skolene i hovedsak er på motsatt side av veien, savnes det også en plan for dette som kunne omfatte f.eks rekkverk, særlig fartsgrense, veiovergang/undergang, lyskryss, sykkelstier, fartsdumper etc. både for tilførselsveier og evt. Strandgata. Reguleringen fører til økt trafikk både generelt i byen og til/fra Strandparken slik at skoleveien for barn fra Hauen/øvre sentrum vil få en betydelig mer trafikkert skolevei i forbindelse med byggeperiode og ferdig opparbeidet prosjekt.
• Parkeringsområder. Det er også av interesse å merke seg at reguleringsplanen ikke er i stand til å sørge for et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for prosjektet. Dette fører til et større press på parkeringsplasser/friområder i nærmiljøet. Dette igjen forringer miljøet for barn som trenger plass til lek og aktiviteter både i Strandparken og bebyggelsen i Skippergata- Moreneveien- Nybakken
5. Den kommunale planleggingsprosessen. De rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR BU) stiller strenge krav til planprosessen (punkt 4) og utforming av arealer for barn og unge (punkt 5). I henhold til begge disse punktene er kommunens håndtering uten bruk av barnerepresentant høyst tvilsom. (se vedlegg)
Jeg vil ut fra ovenstående argumentasjon be Hammerfest Kommune om å revurdere sitt vedtak om reguleringsplanen. Utelatelse av barnerepresentant i planarbeidet bør uansett føre til en innsigelse fra Fylkesmannen til denne planen.
Supplerende dokumenter og opplysninger kan bl.a. hentes fra www.neineinei.com og www.hammerfest.kommune.no
Med vennlig hilsen
Tor Ivar Heggelund.
Kopi:
Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelinga
