Møtereferat
Folkemøte
om Reguleringsplanen for Findustomta
19. januar 2006, kl. 18 i kommunestyresalen
På tross av anbefaling om å holde seg hjemme i ekstremværet, var det solid oppmøte på kommunens folkemøte. Engasjementet er stort, og kommunen fikk klar melding fra folket om å utsette vedtaket for å kunne forbedre planen.
Over 80 hammerfestinger hadde møtt opp for å bli informert om reguleringsplanen. Folkemøtet kom i stand etter at aksjonsgruppen rett før jul hadde samlet 750 underskrifter som forlangte informasjon om planen.
Folkemøtet hadde mange innspill. Det kom massiv kritikk av saksbehandlingen og den framlagte planen, samt mange konstruktive forslag til forbedringer. I utgangspunktet er det kun et forslag som kan gjøre at andre innspill blir tatt hensyn til, og det er forslaget om å utsette planvedtaket, og der etter inkludere innbyggere i planprosessen.
Planen skal opp til sluttbehandling i kommunestyret (KS) 9. februar, og kommunen har så langt ikke signalisert vilje til å utsette sluttbehandlingen.
"Vi vil naturligvis ta imot innspill på folkemøtet", sier ordfører, men hvordan og om innspill skal få påvirke planen sies det intet om, og dette ble heller ikke klargjort på folkemøtet. Faktum er at det vil være urealistisk å tro at folkemøtets innspill skal bli tatt med, da planen er ferdigbehandlet i MU, og egentlig bare skal vedtas i KS. Eventuelle forandringer må komme som vedtatte benkeforslag under KS-møtet, hvilket ikke kan sies å være en god måte å lage en gjennomarbeidet plan på, med tanke på planens omfattende svakheter og mangler.
Ufullstendig plan
Møtet ble åpnet av ordfører, og fortsatte med presentasjon av planen fra planavdelingens leder Odd Edvardsen, som framviste de nye plantegningene - hvor MUs vedtak om utvidelser var tatt med (dette nye kartet vil bli publisert her straks vi har det i hende). MU-leder Jarle Edvardsen avsluttet kommunens informasjonsdel ved å redegjøre for saksbehandlingen i MU.
Det framkom at strandpromenaden og trafikkløsningen der nå var tatt ut av reguleringsplanen. Kommunen var vag med tanke på hvilke løsninger de så for seg på dette området, og hadde egentlig ikke noe å meddele i så måte. Tidligere er også havneløsningen tatt ut av planen, så planen framstår som stadig mer ufullstendig rett før vedtak.
Massiv kritikk
Planen og saksbehandlingen fikk gjennomgående kritikk fra de frammøtte, og det er ingen overdrivelse å hevde at kun kommunens ledere og utbygger uttalte seg positivt i løpet av møtet.
Hovedtrekkene i innspillene fra innbyggerne var følgende:
• for stor og høy byggmasse
• stor underdekning av parkeringsbehov
• neglisjert næringsliv og utvikling i Strandgata
• manglende estetikk
• manglende informasjon til berørte
• manglende mulighet for innspill og påvirkning fra innbyggerne
• Hovedkrav: Utsett vedtaket og lag en bedre plan!
Kommunen hadde mange områder og spørsmål de ikke kunne redegjøre for, og endte ofte med å vise til at saksbehandlingen har vært den grundigste i kommunens historie. Hvilket vi håper ikke medfører riktighet...
Workshop
Til aksjonens forslag om workshop kunne ikke ordføreren love noe slikt der og da (det hadde vi heller ikke forlangt eller forventet), men sier han har notert seg innspillet. Utbygger Einar Næss, fra Hammerfest Næringsinvest, hevdet han hadde holdt flere workshops, og beklagde at enkelte, blant annet vi fra aksjonen ikke var invitert. Vi repliserte ikke på dette, da aksjonsgruppen nok ikke var påtenkt når disse workshopene angivelig skulle ha funnet sted, samt at vi ikke finner noen grunn for at utbygger skal ha dårlig samvittighet med hensyn til workshop med innbyggerne: Det er en kommunal reguleringsplan som er stridens kjerne, og det er derfor kommunenes ansvar å ta innbyggerne med på råd.
Stor byggmasse
Kritikken mot byggmassens ruvende volum ble av kommunen besvart med at kommunen har boligmangel. De mente at "om de ikke bygget så stort på denne tomta, ville bare problemet bli forflyttet til en annen sentrumstomt". Spørsmål om hvorfor man ikke kunne bøte på boligmangelen ved å bygge utenfor sentrum ble ikke besvart. Sammenhengen mellom stor byggmasse og stort udekket parkeringsbehov hadde kommunen ingen kommentar til, utover at de trakk kommunens egne parkeringsberegninger (som viser underskudd på 396 plasser) i tvil ved å henvise til dette som kun teorier (!). Her må det opplyses at beregningsmodeller som benyttes til slikt er laget for å kunne forutsi parkeringsbehovet mest mulig nøyaktig, og de bommer ikke med 60%.
For lav angitt utnyttelsesgrad
Aksjonen spurte om hvorfor denne utbygger får angi kaiplanets etasje med kun 50% utnyttelsesgrad, mens alle andre i kommunen må angi 100% på hver eneste etasje. Dette medfører at utbygger kan påstå å ha en lavere utnyttelse av tomta enn hva realiteten er. Kommunen kunne ikke svare på dette, mens utbyggeren selv, Einar Næss, var tydelig bestyrtet over at man kunne stille spørsmål ved dette: "Jeg skaffer jo parkeringsplasser til kommunen - ingen andre bygg i sentrum tilbyr dette!" Næss ble av oss gjort oppmerksom på at han kun såvidt skaffer parkering til sine 250 leiligheter, men har underdekning på parkeringsbehovet til AKS og næringslokalene, og at en slik underdekning på 396 plasser ikke kan kalles annet enn å forverre byens parkeringsproblem. Følgelig kan man ikke ha grunn for å gi "rabatt" på utnyttelsesgraden.
Vi spurte også MU-leder Jarle Edvardsen om hvorfor han argumenterer for utvidelser, som så ble vedtatt i MU, ved å vise til for lav utnyttelsesgrad. Han har sammenlignet med at andre deler av sentrum har utnyttelse på 500% , mens dette prosjektet har kun 275%, når realiteten var at utnyttelsesgraden var over 400% - faktisk nærmere 500% om man tar bort rabatten på 50% i første etasje. MU-leder hevdet han bare holdt seg til tallene fra planavdelingen, og ikke kunne redegjøre for eventuelle avvik.
En annen utbygger i sentrum spurte om ikke kommunen kunne være like "velvillig" med hans næringsbygg. Han hadde ikke fått lov til å bygge 20 centimeter høyere for å lage en ekstra etasje, pga reguleringsplaner. Sektorleder Odd Edvardsen kunne bare vise til at det er regelverk å forholde seg til - som kan tilpasses enkelte, om vi må få tilføye i all spydighet.
Estetikk
På spørsmål hevdet kommunen gjenreisningstilen var tatt hensyn til, og at intensjonene i arkitektkonkurransen ikke var forlatt, slik aksjonen hevdet. De begrunnet ikke dette nærmere. Når det gjaldt manglende sol i blokkenes uterom, hevdet MU-leder at kommunens solstudier som angir dette ikke stemmer, uten å begrunne hvorfor, eller angi hva som stemmer.
Nye tegninger - samme innhold
Utbygger Næss presenterte nye tegninger over hvordan byggfasadene kunne ta seg ut. Med sine mer detaljerte fasader så byggene noe estetisk bedre ut enn på tidligere tegninger. Og ikke minst så de ut til å være lavere enn første etasje av bebyggelsen på andre siden av Strandgata, men dette optiske bedraget skyldtes det flatterende fugleperspektivet. Hovedproblemet består fortsatt: For mange leiligheter, for stort volum i forhold til omgivelser, og manglende parkeringsløsning. Og det ligger heller ingen føringer i reguleringsplanen om den estetiske utformingen, så det er opp til utbygger å bestemme fasadelivet etter vedtak. Rett nok: MU skal behandle byggtegningene, som legges fram etter at reguleringsplanen er vedtatt, så kommunen har fortsatt noe den skal ha sagt, selv om den neppe kan koste på seg å være "sær og vanskelig" når ikke reguleringsplanen har sterke føringer.
Saksbehandlingsfeil kan underkjenne vedtak
Advokat Cecilie Lysjø Jakobsen påpekte at kommunen har utført en saksbehandlingsfeil ved å ikke ha varslet alle berørte naboer, samt ingen leietakere, om planarbeidet. Høringsdokumenter skal sendes berørte gårdeiere og rettighetshavere (leietakere) ved oppstart av planen. Alt næringsliv er stort sett leietakere, og om man gjør inngripen i annen persons næring, skal denne tas med på råd. Sektorleder Odd Edvardsen mente korrekt prosedyre var fulgt, og at konsekvensene ikke ville medføre underkjennelse om dette var feil - han var dog ikke helt sikker.
Sannsynligvis uten å ville det selv, oppsummerte Willy Olsen (Ap) på en fortreffelig måte inntrykket av kommunens holdning i planarbeidet, da han som sluttreplikk spurte: "Hva venter man å oppnå ved å utsette vedtaket for å varsle de berørte?" Underforstått: "Hva er vitsen med å vente for å få innspill fra berørte, vi i kommunen tar ikke hensyn til innspill likevel". Nei, poenget med en korrekt saksgang er sannelig ikke enkel å forstå for enerådige politikere - det medfører jo bare at flere blander seg i planen...
Oppmøtet og den massive negative kritikken fra engasjerte hammerfestborgere bør ha gjort inntrykk på kommuneledelsen, og bør være et klart signal om at et forhastet planvedtak i KS 9. februar er i strid med folkets mening.
-------------------
av Åge Eriksen
Referansesaker:
Folkemøte neste (07.01.06)
Publisert 22.01.06
